Pensumbøker laget av kunstig intelligens — skolene utnytter ikke potensialet

Jeg er ikke overrasket over at det nå kommer lærebøker skrevet ved hjelp av kunstig intelligens. Neste år får studenter ved University of California, Los Angeles (UCLA) muligheten til å studere middelalderlitteratur med en hovedpensumtekst generert av kunstig intelligens, ifølge Inside Higher Ed. Boken er utviklet av litteraturprofessor Zrinka Stahuljak i samarbeid med et selskap som spesialiserer seg på læringsverktøy. Den er produsert ved å laste opp læringsmateriale fra pensum og deretter formulere dette i en ny bok.

Bokomslag: Elizabeth Landers/Kudu

Det er i utgangspunktet ingenting galt i å bruke kunstig intelligens for å skape innhold til pensum. Men det blir problematisk når fokuset kun ligger på å spare professorens tid og redusere studentenes kostnader. Ikke misforstå meg – det er selvsagt positivt at professorer effektiviserer arbeidet sitt, og at studentene får rimeligere lærebøker. Men potensialet i denne teknologien er så mye større! Hvorfor nøye seg med å skape nok en generisk og kanskje kjedelig lærebok?

Boken som Zrinka Stahuljak har "forfattet", er formulert på grunnlag av generelle språkmodeller kombinert med hennes innspill. Resultatet er høyst sannsynlig en bok som føyer seg inn i rekken av tørre og lite engasjerende fagtekster.

Mitt inntrykk er at studenter stadig søker alternative måter å lære pensum på, nettopp fordi tradisjonelle lærebøker ofte oppleves som tunge og uinspirerende. Ingenting dreper interessen for et fag mer effektivt enn en kjedelig fremstilling av innholdet. Så selv om denne løsningen sparer tid og penger, ser det ut til at det viktigste – nemlig læringen – har blitt glemt.

Vi må tenke nytt når vi tar i bruk kunstig intelligens. Akkurat som da TV-en erstattet radioen, må vi utnytte det nye formatet. Husk hvordan de første TV-reklamene bare var lydopptak med et stillbilde – som Bulovas "America runs on Bulova time". Slagordet var godt, men reklamen benyttet ikke potensialet i TV-formatets visuelle muligheter. På samme måte må vi nå utfordre tankegangen rundt hvordan KI kan brukes til å forbedre læring.

Lærebøker generert av kunstig intelligens bør ikke utformes og formuleres kun basert på én professors eller fagpersons perspektiv. I stedet bør professoren levere inn pensum til et verktøy som kan generere bøker individuelt tilpasset hver enkelt student. Noen studenter lærer best gjennom metaforer og historier som gir stoffet liv. Andre foretrekker en konkret og rett-på-sak tilnærming. Alle lærer forskjellig, og læremidlene bør reflektere dette mangfoldet. Med bare litt informasjon om hver enkelt student, kan samme informasjon formidles på helt unike og individuelle måter.

For eksempel: En student som sliter med å pugge årstall, er ikke nødvendigvis uinteressert i historie. Kanskje trenger vedkommende bare å oppleve historien fortalt på en annen måte. Derfor er det problematisk om én professors fremstilling blir den eneste måten å formidle faget på, og dermed ekskluderer studenter som har behov for en annen tilnærming.

Kunnskap om faktabasert informasjon kan fremdeles utgjøre sluttresultatet for studenten, og grunnlaget for eksamen. Men veien dit bør være tilpasset hver enkelt student ved hjelp av kunstig intelligens. Tenk på hvor mye mer inkluderende og effektivt skolesystemet kunne vært om vi virkelig utnyttet denne teknologien. Tenk hvor mange dyktige fagfolk vi kunne skapt dersom ikke interessen ble ødelagt på grunn av lite individuell tilpasning. Skolesystemet har et enormt potensial. Slik som det er nå, henger det tilsynelatende håpløst etter.

PS: Min egen bok — Fra saloon til barstrøk — er ikke skrevet med kunstig intelligens. Jeg har selv formulert alt som står i den. Jeg vurderer likevel å lage en KI-versjon av boken, der hver enkelt leser kan få innholdet fremstilt på en unik og individuelt tilpasset måte.